Steinsalt

Steinsalt brytes i saltgruver. Saltdepotene under jorden er rester av forsvunnet hav. Havvannet har fordampet, og saltet har foldet seg inn i berggrunnen når jordskorpen har beveget seg. På sine steder kan disse saltlagrene være svært dype. I Tyskland finnes eksempelvis 1000 meter dype lag, og til og med i Polen og Danmark finnes store saltforekomster. Før steinsaltet blir brutt, når det fremdeles finnes under jorden, brukar man å kalle det for bergsalt. Steinsalt brukes til alt, fra veisalt for snøsmelting og som råvare for vakumsalt.

Gruvene der saltet blir brutt, blir, takket være den geologiske sammensetningen, ideelle oppbevaringsplasser for ømtålige saker, som kan ta skade på jordoverflaten. I nedlagte gruver finnes nå for tiden arkiv, frimerkesamlinger, pelser og petroleumsprodukter. En del gruver har også blitt populære turistmål. Europas største saltgruve, Wieliczka-gruven, finnes utenfor Krakow i Polen. Den har i årenes løp utviklet seg til en fasinerende labyrint med ganger på 12-13 mil, tre katolske kapell, et sanatorium og tusentalls andre gruverom. Ettersom akustikken er fantastisk, har man i blant konserter nede i gruven. Wieliczka-gruven er med på Unescos verdensarvsliste..