Historien om Salt

Menneskenes behov av salt

Verken mennesker eller dyr kan leve uten salt. Salt består av de to grunnstoffene natrium og klorid. Natrium trenger vi for at nervene skal klare å sende signaler rundt i kroppen. Uten natrium hadde vi for eksempel ikke klart å spenne våre muskler og hjertet ville ikke kunne slå. Klorid finnes i magesekken og ser til at magesyren bryter ned maten. Uten klorid hadde vi altså ikke kunne ta opp næring.

Salt fra urgamle tider

Ettersom salt var uunnværlig, lærte menneskene seg tidlig flere måter å utvinne salt på. I Middelhavsområdet var det vanlig med havsalt. Man fremstilte saltet gjennom å la saltvannet inndampe i store åpne panner, såkalte saliner. En annen måte var å koke havvannet i krukker slik at det dannet seg en saltblokk inne i krukken. Man fikk ut saltet gjennom å knuse krukken. På mange plasser i Europa kunne en bryte steinsalt i gruver eller skrape opp salt fra bakken. Salt fra bakken kalles steppesalt. De som derimot ikke hade muligheter til å fremstille salt selv, måtte reise langt for å kjøpe det av noen annen. Vikingene begynte med sine reiser for en stor del for å få tak i salt slik at de hadde nok gjennom vinteren.

Ginnungagap

Salt spiller også en viktig rolle i den nordiske skapelsesberettelsen. Den sier at innen verden ble skapt, fantes det et stort svelg dekket av snø og is som het Ginnungagap. Men en varm vind fra sør begynte å blåse og isen smeltet sakte vekk. Fra fukten og varmen ble jetten Ymer og hans ku Audhumbla født. Hun levde av å slikke i seg salt som kom til jordoverflaten når isen smeltet bort. Etter hvert som hun slikket opp saltet, kom det frem en mann som ble mer og mer synlig. Det var Bure, den første guden. Hans sønner Oden, Vile og Ve slog senere ihjel jetten Ymer og skapte verden av kroppen hans.

Eventyr og sagn om salt

Fortellingen om Audhumbla og jetten Ymer er bare en av mange fortellinger som finnes om salt. I den arabiske eventyrsamlingen Tusen og en natt, fortelles det om at dersom man spiser salt i et annet menneskes hus, kan man ikke senere være dennes fiende. I et av eventyrene kommer en innbruddstyv hjem til en rik man og begynner å samle sammen ting. Men så kommer han til å få i seg litt av hans salt og da angrer han seg og setter tilbake alt og går derfra uten å stjele. I en annen fortelling treffer Ali Baba førti røvere og har selveste røverhøvdingen som gjest i sitt hjem. Han legger imidlertid merke til at høvdingen ikke spiser noe salt og blir mistenksom. Når han gir han saltkaret og røverhøvdingen takker nei, vet Ali Baba at røveren har skumle hensikter i tankene. I store deler av verden er det fortsatt sedvane å tilby sine gjester brød og salt når de kommer, kanskje for å forvisse seg om at de kommer til å forbli deres venner.

Salt og de gode kreftene

I Tyskland skal man ha med seg brød og salt når man besøker noen som er nyinnflyttet ettersom et hjem aldri skal være uten brød og salt. For å avverge en ulykke, er det vanlig å kaste noen saltkorn over skulderen. Tanken bak dette er at saltet skal treffe djevelen i øynene slik at han ikke kan stelle istand mer problemer og vanskeligheter. I Bibelen sier Jesus til disiplene at de skal være jordens salt i betydningen av at de skal være sannferdige og rene for å hindre verdens og menneskenes fordervelse. I England, under middelalderen, kunne man se vilken sosial status noen hadde på hvor han eller henne fikk sitte i forhold til saltet. Dersom man ble plassert mellom verten og saltet, dvs. ”above the salt”, var man en viktig person, noen å regne med. Dersom man derimot fikk en sitteplass på andre siden av saltet, ”below the salt”, var man en uinteressant person.